Spor for dummies, del 2

Sukses har man alltid lyst til å gjenoppleve ganske så fort.
En etablert sannhet, tja det syns nå jeg.


Ett nytt fiskekakespor gå`s opp og denne gangen ligger det en hel
fiskekake i enden. Optimismen råder og Bikogutten skal få prøve seg.

Han må jammen meg plukke sporstarten selv han også
(ref: Spor for dummies, del 1). Det var disse trærne som
ikke så så like ut, men som plutselig var veldig like og jeg surret det til med
sporstarten...


Spiller ingen trille, for jeg er full av pågangsmot og satser friskt
som fører. Idet Biko finner sporet og setter igang syns jeg det var noe som
manglet men distre som bare jeg kan være forsvinner den litt rare følelsen om
at noe er litt feil. Gleden er nemelig veldig stor når han finner første godbiten:) 
Det er når vi skal videre i sporet jeg plutselig innser hva jeg synes var merkelig....

JA jeg er distre. Veldig distre, det vet jeg av erfaring. Nok en gang ble det
bevist ettertrykkelig. Det som manglet var en sporline... Irriterende flaut, men
ingen tilskuere så vi kjører på med båndet. Biko jobber seg igjennom.

Motivasjonen er større enn jeg har sett på tidligere sporforsøk så på tross av
utstyrsmangel fullfører vi søket. Vi havner litt feil ift sluttpunkt men flinkeste
gutten finner belønningen sin alikevel uten støtte av meg:) 
(skulle vel nesten bare mangle, det oser jo lang vei når det er fiskekaker i nærheten;)

Yepp vi skal gjøre dette igjen med korrekt utstyr;) Ble ikke store avstanden
imellom oss med bare vanlig bånd men det var kanske det som skulle til.
Kun en gang løftet han på beinet for å markere iløpet av sporet og det ble
korrigert, på en god måte siden jeg var tett på.

En liten kuriositet vi fant på rusleturen litt tidligere på kvelden igår, er det en sopp? ;)
Neida, det er en blinkeball vi mistet på tur tidlig sist vinter:)) Det var nr 2
som er funnet så da er det ryddet opp etter meg i skogen ihvertfall:)

Spor for dummies, del 1

MÅL:
1 stk tibbe SKAL gå spor!

Vi kjørte ett prøvesøk forrige torsdag, med godbiter. Konklusjon på dette var at
det burde utforskes mere. Intensiteten og viljen til å jobbe var der men kan det utvikles?
Taktikken er at fiskekake skalvære motiverende nok til frøkna som ikke er spesielt
interessert i spor. Nesen fungerer utmerket. Det er bevist x antall ganger tidligere....
Så akkurat i ettermiddag er min motivasjon for at denne hunden skal gå spor stor,
veldig stor!

FORARBEIDE:
Man tager ett stk fiskekake binder fast til den tråd/bånd/tau man finner.
I dette tilfelle gullfarvet innpakningsbånd, fjongt må det være;)
Deler opp fiskekaker i småbiter.

FREMGANGSMÅTE:
Reiser til ett egnet sporsted. Innlaget er rett borti gata nesten, så det sier seg selv
hvor vi velger å gå. Rusler en tur først med alle tre hundene. Setter hunder i bilen og
prosjektet kan påbegynnes.

Slepespor med fiskekake, ser ikke akkurat smartest ut vil jeg tippe men ingen
tilskuere i sikte så ingen bekymring for akkurat hvordan dette tar seg ut.
Jeg går opp sporet, legger igjen småbiter med fiskekake innimellom. Legger til en
vinkel og i enden ligger det en jackpot (selvf. en liten haug med fiskekakebiter).

GJENNOMFØRING:
Man henter ei tibbefrøken i bilen og utstyrer med sele og langline. Hun får lukte på
fiskekaken og vi beveger oss imot oppstarten for sporet. Ett lite problem oppstår.
Jeg har ikke markert starten av sporet og du verden som trær ser veldig like ut
(ingen stor overraskelse forøvrig men jeg er jo stadig vekk optimist og tror jeg skal huske)....

Jeg satser høyt og håper Mell finner sporstarten selv. Troen på fiskekakemotivasjon er
er stor fra førers side. Litt fomlete start MEN jammen meg funker det! Frøkna finner
sporet og jobber seg igjennom plukker godbiter og jobber som en sporhund:)
Litt vaklende innimellom men der hun hopper utav sporet hopper hun inn i sporet.
Klokkeren vinkel (såvidt jeg kan bedømme). Har en hund i line som jeg
faktisk kan jobbe litt med....artig, veldig artig:)  Jackpot`n som ligger og venter blir funnet
sporhunden er ustoppelig. Sporet mitt tilbake til bilen følges på en prikk og skuffelsen
over å bli satt i buret er påtagelig.

KONKLUSJON:
Det kan aldri gjøres  for "enkelt". Dette skal vi gjøre igjen og sporlengde skal økes!
Ved ferdiggått spor kan fiskekaken med det gyldne båndet faktisk funke som medalje:)
Gjenbruk, er ikke det en trend i tiden?;)

Bærplukker/-spiseren

Ikke lett å plukke blåbær sammen med Mell;)

http://youtu.be/_9V3xx85jbg

en helt ok ettermiddag til gards:)

Noen dager er bare....begge deler :)

Etter dagen igår som bestod av sol, sol og atter sol var det tøft å dra på jobb.
Det kjentes nesten som dagen derpå.... Rusten i halsen, litt kranglete kropp og trøttere tryne
er det vanskelig å finne;)  Det positive er at kl 1230 var jobben ferdig for idag og godværet
kunne nytes:)

Planen var ett par ærend i Horten. Først innom Toyota for å få tatt bilder slik at de kan gi
en pris på skade og avtale rep av bilen. Horten er større enn jeg ante. De har en egen
skadeavd. en annen plass så jeg kom på feil plass. Irritert jeg? JA, det kunne de vel sagt når
jeg ringte for å spørre om å få fikset bilen og jeg fikk beskjed om å komme innom først
for å ta bilder...

Nuvel, neste avtale var med Marianne, og den gledet jeg meg til. Marianne har utdannet seg i Rosenmetoden. Jeg har selv vært til 2 behandlinger hos Marianne og det kan anbefales på det

varmeste! Krevende på sitt vis men det virker. Mariannes hjemmeside finner du her:

 http://www.kreaktivhund.com

Denne gangen skulle hundene også få sin andre runde med Rosenmetoden. Mell styrtet bort
til Marianne når hun satte seg ned. Når Mell gjør noe må Biko følge sin læremester og gjøre
det samme. De kivet litt om oppmerksomheten men Mell var først. Tar ikke lange tiden å få
en reaksjon fra en hund så alle 3 fikk Mariannes oppmerksomhet iløpet av ca 20 min.
Maffe var ikke helt enkel, mye stress idag, men det kom en reaksjon.

Planen var å reise rett hjem men så valgte jeg å ringe Elisabeth. Tok ikke lang tid å
tilfeldigvis avtale en tur i "Elisabethskogen" siden jeg alikevel kjørte forbi og hun var
på vei ut på tur. Snakk om flaks:) Etter en superfin ettermiddag er det deilig å slappe litt av:)

Markjordbærplante allerede, blir det tidlig høst iår?

Moss, vårens vakreste agilityablegøyer

1. mai i Moss har sjelden eller sånn egentlig aldri vært bedre!
Våknet opp til en fantastisk morgen kl 0515 og burde allerede da forstått at
solkrem var påkrevet;) Den gang ei;)

Det var ikke bare solkrem som manglet i bagasjen denne gangen.
Mat, drikke, egnet tøy til agility... Redningen på matsiden ble On the Run på Borre.
De kan anbefales på det varmeste. Kjempegodt:)

Inger Helene og Carlos var klare til avreise kl 0625 som avtalt. Morgenen med alt som
var dårlig planlagt ble fort glemt. Når Carlos oppdaget bilen som kom kjørende ble han så
veldig glad:) Morsomt å se at han satt helt rolig og "ante" ingenting og plutselig var det fullt
liv i den lille kroppen som trakk så veldig i båndet mot bilen når han oppdaget bilen min
som nærmet seg:) Ingen tvil om at agilityabligøyer er fristende for for noen og enhver;)

Målet for meg fremover er å få til færre håpløse løp (konstatert i forrige blogginnlegg)!
Hvorfor blir det da motsatt resultat? Det føles ihvertfall håpløst ut når man tar en
totalvurdering av dagn for Biko og Maffe selv om man har ting som er positive...

Biko gikk agilityløpet sitt kjempegodt helt til halveis. Usikker som han er i ringen når
han oppdager tilskuere og må vende mot dem så mister jeg han og vi disker. I hoppløpet ble
det en kjempefin start på både Biko og Maffe men jeg "svikter" ved slalomen på begge to!
Maffe sitt ag løp var flotters frem til hun stuper av mønefeltet og rett inn i feil tunnellinngang (disk på hinder nr 7, ikke no`morro) :/ Lagløpet disket begge to. Helt åpenbart at jeg ikke var på riktig planet idag for å gå agility med disse to! Det positive: startene funker! stakkars hunder med den håpløse fører som ikke klarer å bevege seg sammen med hundene!

Mell derimot er en annen historie:) Vi begynner med agilityløpet hvor alt gikk så greit så greit
og jeg lot henne ta feil tunnelinngang. Det ble en avgjørelse der og da på at hun virket kjempefornøyd og hadde funnet flyten så jeg valgte å la henne ha fremdriften og ikke stoppe den gode følelsen ved å "stoppe" trekke vekk og så jobbe fart igjen. I mitt hode virket det utmerket og Mell fullførte hele banen med noen få avvik fra riktig rekkefølge i siste halvdel;)
Resultatet var ei lita frøken som var hoppende glad etter målplassering:) Det var motivasjon
til neste løp i bøtter og spann;) Lagløpet var ikke perfekt men vi kommer oss igjennom
med kun 1,13 i tidsfeil (tror jeg det var). Lykken er en hund som vil løpe igjennom en hel
bane sammen med meg som fører:) Toppen av forfjamselse var også når jeg hadde en
jobbevillig tibbefrøken i hoppløpet:) Vegring i slalom og litt (les mange) tidsfeil spiller
ingen trille! Mell vil være på banen, hun vil jobbe på hinderene i en konkurranse,
hun vil være sammen med meg i den banen! En side av agilitablegøyer som noen av
oss ikke kan ta for gitt. Moss og Mell funket bra:) Nok en konkurransedag og sjelden
(aldri) har min lille tibbe løpt 3 fulle baner på en og samme dag:)

Hvorfor går det så galt med de to store og bra med Mell? Dette er temaet jeg har fundert
mere og mere over etterhvert som Mell har begynt å "virke". Svaret er er ikke så veldig
vanskelig og det er noe jeg kjenner på hver konkurranse innerst inne, men jeg har ikke helt
villet innrønmme det for meg selv... Forventninger er det som ødelegger. Mine forventninger
innerst inne. Til Mell stiller jeg ingen forventninger. Med henne klarer jeg å nullstille meg
selv.

Det er målet som skal jobbes mot med Biko og Maffe fremover på meg! Ingen forventninger til hverken Biko eller Maffe av meg!

Mell i farten i Arendal, knipset av

Ingrid Kristine Medhammer

(

Vårsprætt`n og Arendal

Tja, Vårsprætt`n kom og gikk. En gang skal jeg vel lære at jeg ikke burde konkurrere når THK arrangerer konkurranse, mere er det vel ikke å si om den saken.
Arendal derimot, det ble en helg til å minnes:)

Jeg hentet Inger Helene og Carlos på Skoppum kl 5 på fredagen. Vi skravlet oss nedover til
Arendal:) Litt spent var jeg på disse to hannhundene våre, men de har vært på tur
sammen før. Ikke no problem:) Brakkelivet fungerte så fint som bare det:)

Inger Helene og Carlos hadde en superhelg:) 2 napp hentet de med seg hjem og jeg gratulerer med opprykk:)

Hvordan gikk det med meg og gjengen?

Mell: Hopp 2 liten, 0f 3dje plass. Første løpet vi noen gang har gått feilfritt i hopp, juhu:)
Lagrunden ble feilfri. To feilfrie løp på en dag av den lille sorte er nesten ikke til å tro:)
        
Biko: Går bedre og bedre, men jeg roter det til:/ Søndag kom lyspunktet vi trengte;) Feilfri 
agilityrunde i kl 1 stor! Nå har vi 2 napp og jeg venter spent på starten vår i Moss 1. mai:)

Maffe: Totalt sett så er vi inne på ett riktig spor. Pr idag så er jeg kjempefornøyd om vi
ender opp med 5 eller 10 feil. Det er flere ting som er blitt mye, mye bedre og nå
gjenstår det å få helheten i jobbingen min til å få oss igjennom med 0f. Klarer ikke
jeg å heve meg som handler kommer jeg ikke til å få Maffe igjennom med 0f! Det er
ihvertfall konklusjonen min etter Arendal (enda mere enn tidligere). Agilityløpet på
lørdagen viste det veldig tydelig. Planen var klar, jeg hadde forutsett hva som var
påkrevd av meg på slutten av løpet. Alikevel faller jeg tilbake til gamle synder
(mister hodet) og det resulterte i en ekstremt klønete vegring på siste hinder. Maffe
jobber veldig godt helgen igjennom. Det er meg som handler som påfører det som
kommer av vegringer og evt riv.... Jeg som ikke fullfører bevegelser, jeg som stresser,
jeg som...osv.

Totalt sett så viser jo fremgangen til alle 3 at vi er på vei til noe enda bedre på agilitybanen.
Med enda bedre mener jeg flere stabile løp. Om det er 5 eller 10 f eller hårfine disker så føles
det bedre på banen. Målet er minimere antall løp som er totalt håpløse, for alle 3 firbente:)

             

hu hei

Hu hei, allerede en mnd er gått siden forrige blogginnlegg!
Hvor blir den berømte tiden av;)

Noe av de vi har gjort:
-Jobbet
-forarbeidet til Vårsprætt`n
-Lee Gibson kom, vi trente, konkurrerete (Vårsprætt`n) og han reiste
-jobbet litt
-påskeferie
-jobbet
-etterarbeidet med Vårsprætt`n
-jobbet
-Lars Bang kom, vi trente og han reiste
-jobbet
-konkurrert i Arendal
-jobbet
-frisøndag, da kan man blogge litt:)

Bring it on, vi er klare for nye AgilityAbleGøyer!

Litt svett i topplokket etter 2 dager på grus i sol. Ett miljøskifte som kostet endel krefter av både tobente og firbente:) 


Dagen idag ble benyttet til en rolig morgen. Godt å vite at vi skulle trene ute og ikke i drivhuset. Det betyr at vi begynner senere på formiddagen enn feks kl 0800 som drivhustreningen innebærer. kl 1100 var første gruppe klar. Imens de begynte på treningen fikk jeg gått en helt ok tur med gjengen min:)

Ikke mere enn ok tur pga Melletrollet som var ett troll en periode... Måtte hente henne i en hage på Barkåker.. Slik går det når hun BARE MÅtte sjekke uteplassen til barnehagen i skogen og jeg ble sint... Beskjeden var klar med ett iltert blikk når jeg hadde innhentet henne første gangen, som sa: Jeg vet du er sint, slutt med det for det akter jeg ikke å tolerere...Så pitlet hun oppover skogsveien og forsvant... De to store ble bundet fast i ett varselstativ og letingen begynte, på Barkåker:/ Heldigvis, første mannen jeg spurte, som var ute i en hage hadde sett det lille trollet for hun var i hagen hans... Godt for meg at jeg hadde jeg roet meg ned. Det lille trollet var blitt Mell igjen, og kom gladelig når jeg ropte på henne:)

Istedenfor å reise hjem etter tur ble jeg sittende og se på treningsgruppe 1 sin trening. Veldig trivelig å se på andre trene og skravle litt i tillegg:) Høydepunktet var dog en ekstremvariant av "hilsepådeg a la Jakko" Han overfalt meg i stolen, jeg ble rundslikket og han måtte bitenappe meg i øreflippene:) Må si jeg ble rimelig overrasket;) Kunne ikke annet enn å flire av hele Jakko:)

Heidi hadde med no` godt på lur idag også;) Jeg fikk en bit (og det holder med en bit) av Heidis fantastiske sjokoladekake:) Cupcakes`n hennes er fantastiske, og sjokoladekaken er på samme skala, yummi:) Nedenfor ser dere den lydhøre 1.gruppen og Peter:)

 

Idag var Ann Karin og Puma på plass så Maffe fikk all min treningsfokus. Det var noen flotte økter vi hadde på banen idag:) Jeg jobber fortsatt med alt det jeg skal jobbe med men Maffe takler mere og mere uten å bli usikker. Største utfordringen jeg tidligere kunne gi henne er å plukke frem en A+++ leke. Igår fant hun den frem selv, midtveis i treningen i stolen. Idag valgte jeg å starte med den. Dvs jeg legger den etter siste hinder i kombinasjonen. Vi trøbler noe underveis for det er ikke mye som skal til før jeg henter frem stresset mitt:/ MEN selv med A+++ leken på plass så gir Maffe mye mere fokus i banen og har tydeligvis forstått at det skal presteres før den kan hentes, på en god måte.

Vi går så mye mere agility enn tidligere på slike treningshelger. Jeg skrev endel (muligens mye) om akkurat det i bloggen igår så det trengs nok ikke å repeteres;) Engasjementet er på topp og det ble kanskje litt for mye engasjement... Avsluttet med å velge feil løsning i siste kombinasjonen. Fortvilelsen min var genuin, men overdreven -jeg ble helt knust. Jeg ønsket så veldig å avslutte positivt men da ender det jo selvfølgelig med nedtur. I ettertid kan jeg godt se at reaksjonen min var overdreven og ikke passende for det var ikke så ille... Trøsten for Maffe (inkl resten av gjengen) ble en luftetur med ballkastearm på Oseberghaugen:)

Nå gleder jeg meg til en ny uke med masse mere agilityabligøyer som kuliminerer i Høsthelg-en agilitykonkurranse arrangert av Thk:) Bring it on, vi er klare som egg:)

Åh som man kan trøbble når man ikke klarer å ha det gøy!

Puh, dag en av helgens agilityablegøyer er over! Peter Holmberg er igjen på farten og jeg skal sånn egentlig ha det gøy på trening. Agilityablegøyer er til tider ikke bare ablegøyer, kan faktisk være fryktelig frustrerende til tider:/ Inntil det øyeblikket hvor man senker skuldrene og "gir litt f" da går det som en lek igjen:) Agilityablegøyer lenge leve:) 

Meeen det var ikke akkurat det jeg følte til tider idag. Hvorfor skal det være så vanskelig å senke skuldrene å ha det GØY? Det er jo derfor jeg trener agility! Fikk en god leksjon i nettopp det idag at å senke skuldrene gir det resultatet som jeg jobber for:at jeg og Maffe gjør det vi skal gjøre -å jobbe oss igjennom kombinasjonen.

Mell skulle også i aksjon idag. Hun var stand in for Puma, og da ble det en utfordring jeg ikke taklet. Mell gikk til godkjent og mere til, ikke tenk på det:)

(Litt bakgrunnsinfo: Jeg har erfart i konkurransesammenheng nå at jeg ikke fikser å briefe samme bane for Mell og Maffe. Mell har alltid gått først av de to så da blir det til at jeg briefer for henne, men da klarer jeg ikke å omstille meg til å gå med Maffe etterpå).

Jeg merket det ikke selv sånn umiddelbart men det vistes ganske fort at jeg stresset. Ikke hadde jeg klart å omstille meg og det ble rotete veldig fort. Så dette ble gjennomgangstemaet på treningen for min del. Skjerpe meg å fokusere på Maffe når hun skulle utpå banen etter Mell. Det gikk seg til, men  dette må jeg fokusere mere på!

Maffe var ellers strålende til tider:) Fullfører slalom på avstandshandling, perfekte felt, gode slalominnganger fra en uvant vinkel, satt fint på starten...m.m

Noen nykker har fortsatt frk BC i hodet sitt spesielt når hun blir stresset fordi jeg er stresset. I tillegg har hun en eller to nykker som hun finner å ta frem når jeg gjør en helt ok jobb som handler, forvirret? Fortvil ikke, det er jeg og;)

En ekstra utfordring ble det på slutten av treningsøkten når Maffe fant favoritt badeleken fra ifjor, hamburgerpipen... Jeg litt sliten + Maffe ekstra giret = tålmodighetsprøve
Det ble en solid jobbeslitsomøkt på siste runde men vi tråklet oss igjennom det også, puh:)

Sitter igjen med mange postive inntrykk fra treningen og kjenner at det skal bli godt å sove litt før vi entrer agilitybanen igjen imorgen.

Imorgen skal Mell hvile, Maffe skal jobbe og Biko skal nok snuse seg litt igjennom plassen. Han er jo blitt 5 år og stooor gutt, tenk.

Så mye hadde skjedd på veien inn til skogen idag at han skulle slettes ikke være med Maffe på en løpetur. Det måtte snuuuuses!

Voss, en happening bestående av agilityablegøyer....

Vi satte avgårde fredag noe over 12. Jeg hadde meldt på meg og bikkjer i Voss til alles forskrekkelse, siden det var konkurranse i Drammen også denne helgen.


Kjøringen gikk veldig greit. Underveis måtte jeg faktisk gå til innkjøp av årets første solbriller.
Jeg valgte å kjøre Hemsedal etter å ha spurt om råd på FB. Ikke ett vanskelig valg etter årstiden egentlig, men greit å dobbeltsjekke:) Ble litt grumsete på vestsiden men ikke no`problem med kjøringen der heller.

Når vi kom frem så bli det litt frem og tilbake med overnattingen. Jeg endte på Voss Camping i sentrum av Voss. Litt skeptisk ble jeg med en fuglegjeng som bråkte ganske så mye når vi kom dit. Heldigvis forsvant de innen det var på tide å sove;)

Peter ville sitte på med meg til hallen lørdagsmorgen så vi ble enige om å reise kl 0745. Viktig å være ute i god tid, det er en selvfølge. Litt merkelig var det dog å sitte på utsiden av hallen og ikke en gang arrangøren var på plass. Lese PM pånytt nei det tenkte jeg ikke på. Viste seg at konkurransestart var kl 10 på lørdag ikke kl 9 :) Kunne jo vært ok å sove en time til egentlig når jeg tenkte meg om men tiden før konkurransestart går uansett fort nok så det var ikke no`problem å ha litt ekstra god tid...

Konkurranseformen er varierende det er sikkert og visst. Treningene mine er jo også varierende så hva annet kan man forvente? Agilityløpet til Biko, Maffe og Mell snakker vi ikke om. Hoppløpene derimot er noe å snakke om:) Biko først ut. Vi klarte en feilfrirunde som ble belønnet med en 1.plass, hurra:)


http://youtu.be/Cu9HipV-rhM

Maffe gikk ett flott hoppløp! Desverre så blir jeg litt for passiv på slutten og det blir ett riv. Uansett er jeg strålende fornøyd med oss begge:)

http://youtu.be/VokuqMUNXlA

På CA (Camp Voss) så legger vi oss ca kl 22 på kvelden, tidlig syns du? Ja det skal jeg være enig men fredagskvelden tok kjøringen all energi og lørdagen ble det tidlig opp og noen agilityløp som tok kreftene ;) Stor seng og ett stille Voss ga god nattesøvn:)

Søndagen kom og gikk. Denne dagen møtte vi opp til akkurat passe tid før konkurransen iht PM. En drøy time ga tid for en ok rusletur med hunder og passe tid med å pusle med forberedelser (les skravling og sånt). Veldig hyggelig på Voss, altså:)

Igjen så kan vi glemme agilityløpet til Biko. Etter en "peptalk" (les skjennepreken) av Morten så var det en betydelig skjerpet Birgitte som gikk på banen med Maffe! Ag løpet til Maffe er ikke på film. Det ble kun 1 vegring, min feil. Jeg roter det litt til fordi jeg ikke helt klarer å skille på hunden jeg har med på banen og de 2 andre som sitter i bilen... Alle 3 felthinderene gikk som en drøm:) Ett supert løp av Maffe! Igjen skjerpet jeg meg på hoppløpet til Biko. Det ga igjen ett feilfritt løp:) Forøvrig napp nr 3 i hopp. Vips så er Mell, Maffe og Biko samlet i 2`rn i hoppklassen:)

http://youtu.be/6pTcE_AUS7s

Mell, eller Melletrollet debutert i klasse 3 i agility idag. Det ble en disk, noe bra mest dårlig... Det er åpenbart at slik vil det fortsette til jeg finner nøkkelen (om jeg finner den i det hele tatt) som trengs for å få henne til å prestere jevnere, Det er det som er så spennende å fortsette å trene/konkurrere med den lille sorte. Får vi det til så blir det ikke så allerverst:) Jeg liker å være litt optimist med tanke på dette for noe skal den lille frøkna jobbe med. Min hobby er agility, og da er også hennes hobby agility;)

Noen timer senere så er vi i Tønsberg igjen, Middagsstopp på Hemsedal inkludert lufting av hunder ga energi til å kjøre strake vegen hematt. Akkurat nå skal stresses jobbes ned slik at man sove litt;)

Agilityablegøyer lenge leve:)

Vi har hatt treningshelg, kanskje ingen overraskelse;)

Peter Holmberg har vært på besøk, det fyller alltid opp motivsjonssekken for agilitylivet:)

Denne helgen var det Maffe sin tur til å være den "utvalgte" av flokken. Ikke lett å prioritere en av de 3 som jeg har i flokken men slik ble det.

Behagelig å ha en instruktør som etterhvert kjenner hundene våre og oss som førere, godt. Vi får våre utfordringer og temaene varierer noe fra gang til gang men alikevel er det en rød tråd i gjennomføringen fra helg til helg.

Kombinasjonene i helgen var klasse 2 relaterte. Utrolig hvor mange kombinasjoner man kan klare å få utav ett gjennomtenkt oppsett. Jeg er imponert!

Ved siden av Peters utfordringer på banen så var det "enkle" ting jeg skulle jobbe med ved hjelp av kombinasjonene. Feltproblematikken til meg og Maffe føles litt håpløst. Jeg vil at vi gjennomfører to på/to av, noe vi har trent iherdig på og det har gått veldig bra. MEN selvfølgelig er det et men involvert... Det begynner å smuldre opp. Maffe går felt som bare det (stige og møne) helt ned, men hun går gjerne en halvmeter fra feltet og med alle 4 poter på bakken og da snur hun seg mot meg med hele seg. Dette fører til at når jeg kommer hesblesende på etterskudd så har jeg ikke kontrollen og får heller ingen god fortsettelse i banen. Jeg må/vil ha 2 på /2 av... På lørdag gikk det seg til med mønet og vippa (som hun flyr av når det blir mye stress). På stigen vistes det ingen endring. Jeg ble rett og slett lettere irritert etterhvert. Noe jeg ikke egentlig merket før Maffe nektet å gå på stigen. Valgte tunnellen gang på gang. Etter en timeout på meg og henne så løste vi opp i den biten, men hun stoppet fortsatt ikke på stigefeltet. Alt annet gikk stort sett kjempebra. Gikk det galt så var det bare småjusteringer til før jeg hadde taket på kombinasjonene. På søndagen hadde vi ett lite gjennombrudd med stigen:) To på/to av funket igjen og det manglet ikke på belønning;) Det skal selvfølgelig trenes mere! Dette lille gjennonmbrudet gir sårt tiltrengt næring til følelsen at det ikke er håpløst:)

Min tur snart nå, eller?

Avslutnignsvis så møtte jeg litt veggen. Mentalt utladet og sliten etter 2 intense agilityøkter ble den siste utfordringen fra instruktøren for mye. Etter 2 forsøk på en løsning med kun 1 bakombytte måtte jeg bare be veldig pent om å få løse det på den måten som jeg så som eneste løsningen, som besto av 2 framforbytter. Det fungerte utmerket. Så vi får heller trene på instruktørens utfordring når jeg ikke er helt tom i hodet og utslitt:)

Etter helgen er jeg mektig imponert over mine treningskollegaer som gikk utpå og presterte gang på gang på gang begge dager:) Jeg vet de er gode, men denne helgen var de rett og slett råe utpå banen!

Agilityablegøyer lenge leve:)

BE BRAVE eller bare tullete?

Jeg har tatt en beslutning som gjelder Mell og agility.
Den går imot det jeg tidligere har besluttet men den som intet våger osv....

Mell har nå nok napp i agility klasse 2 til å rykke opp til klasse 3. Å rykke opp i klasse 3 med Mell var det jeg ikke skulle gjøre før fremgangen i slalomen var betraktelig bedre, dersom/om jeg noen gang skulle rykke opp.

Uansett, det er en fremgang å spore på Mell. Det er leeeenge siden jeg har vært i kl 3.
Det må da være 4 år siden denne våren som Cita og jeg avsluttet agilitykarrieren i Stavanger. Målet med å rykke opp med Mell? Det er rett og slett at jeg vil ut å briefe kl 3. Se hvordan jeg funker i den type konkurransebaner igjen. Mell har ingen ambisjoner, annet enn at hun syns det etterhvert er morro med agility:) Jeg har heller ingen ambisjoner for meg og henne individuelt enn å ha det gøy! Det kan jammen meg være vanskelig nok;) Fikser ikke jeg kl 3 så har jeg ingen problemer med å være i hopp 2 og ikke delta i agility individuelt. Så lenge vi får gå lag, går vi alltids en agilitybane pr konkurranse.

Lagdrømmen, det å delta på lag for Tønsberg hk i ett NM er det store håret målet for meg på Mell sine vegne. Alt annet blir å utfordre meg selv for å kunne klare å komme dit.

Vi trener og vi trener....

I vinter har det vært mange agilityablegøyer:) Treningshelger (mistet litt tellinga men tror det ble 3) med Peter Holmberg og en helg med Lars Bang (jeg rakk 1 dag ettersom jeg rotet det til med planleggingen). I mars skal vi ha 2 til med Peter og atter besøk av Lee Gibson.

Maffe har alltid hatt fortrinsrett på disse treningene. Mell har ikke hatt utholdenheten som trengs og jeg har ment at det hun trenger av trening klarer jeg å fikse (dvs trening med minimal varighet, det har jeg sverget til de 2 siste årene). Skal innrømme at jeg ble superstresset da Maffe fikk seg en smell og haltet på første økten (1.helgen i desember). Det ble med det for henne. Stor var min frustrasjon da Mell var den hunden jeg hadde tilgjengelig.

I begynnelsen gikk det som det måtte. Hun ville ikke være i nærheten av meg (superstresset som jeg var). Jeg klarte å  omstille meg og hvilken helg vi hadde:) Jeg smiler fortsatt når jeg tenker tilbake på de treningsrundene jeg og den lille sorte hadde. Bildebevis denne gangen er av en absolutt supertrøtt liten tibbe;)
Den helgen fikk hun for første gang kallenavnet: SuperMell:) En helg fyllt av veldig mye ulike varianter av super...

I februar lot jeg det står til. Biko fikk 1.prioritert på Peterhelgen. Det er stor pågang på disse helgene så denne gangen skulle jeg bare delta med 1 hund. Uken i forkant tvinnet jeg tommeltotter og ville egentlig ombestemme meg, men jeg klarte å stå på avgjørelsen. Ingen vei utenom når alle på gruppa passet så fint sammen nivåmessig. Biko skulle fortsatt være den utvalgte.

Biko svarte med å fungere aldeles utmerket begge dager. Godgutten jobbet og jobbet-agilitylivet på sitt beste:) Har ett par blinkskudd som bevis fra Marit Sørum. Han fungerte også godt på en treningshelg i desember så utviklingen fra september har vært formidabel! (noe med alderen å gjøre?- ja det er vel udiskutabelt:)