1. mai i Moss har sjelden eller sånn egentlig aldri vært bedre!
Våknet opp til en fantastisk morgen kl 0515 og burde allerede da forstått at
solkrem var påkrevet;) Den gang ei;)
Det var ikke bare solkrem som manglet i bagasjen denne gangen.
Mat, drikke, egnet tøy til agility... Redningen på matsiden ble On the Run på Borre.
De kan anbefales på det varmeste. Kjempegodt:)
Inger Helene og Carlos var klare til avreise kl 0625 som avtalt. Morgenen med alt som
var dårlig planlagt ble fort glemt. Når Carlos oppdaget bilen som kom kjørende ble han så
veldig glad:) Morsomt å se at han satt helt rolig og "ante" ingenting og plutselig var det fullt
liv i den lille kroppen som trakk så veldig i båndet mot bilen når han oppdaget bilen min
som nærmet seg:) Ingen tvil om at agilityabligøyer er fristende for for noen og enhver;)
Målet for meg fremover er å få til færre håpløse løp (konstatert i forrige blogginnlegg)!
Hvorfor blir det da motsatt resultat? Det føles ihvertfall håpløst ut når man tar en
totalvurdering av dagn for Biko og Maffe selv om man har ting som er positive...
Biko gikk agilityløpet sitt kjempegodt helt til halveis. Usikker som han er i ringen når
han oppdager tilskuere og må vende mot dem så mister jeg han og vi disker. I hoppløpet ble
det en kjempefin start på både Biko og Maffe men jeg "svikter" ved slalomen på begge to!
Maffe sitt ag løp var flotters frem til hun stuper av mønefeltet og rett inn i feil tunnellinngang (disk på hinder nr 7, ikke no`morro) :/ Lagløpet disket begge to. Helt åpenbart at jeg ikke var på riktig planet idag for å gå agility med disse to! Det positive: startene funker! stakkars hunder med den håpløse fører som ikke klarer å bevege seg sammen med hundene!
Mell derimot er en annen historie:) Vi begynner med agilityløpet hvor alt gikk så greit så greit
og jeg lot henne ta feil tunnelinngang. Det ble en avgjørelse der og da på at hun virket kjempefornøyd og hadde funnet flyten så jeg valgte å la henne ha fremdriften og ikke stoppe den gode følelsen ved å "stoppe" trekke vekk og så jobbe fart igjen. I mitt hode virket det utmerket og Mell fullførte hele banen med noen få avvik fra riktig rekkefølge i siste halvdel;)
Resultatet var ei lita frøken som var hoppende glad etter målplassering:) Det var motivasjon
til neste løp i bøtter og spann;) Lagløpet var ikke perfekt men vi kommer oss igjennom
med kun 1,13 i tidsfeil (tror jeg det var). Lykken er en hund som vil løpe igjennom en hel
bane sammen med meg som fører:) Toppen av forfjamselse var også når jeg hadde en
jobbevillig tibbefrøken i hoppløpet:) Vegring i slalom og litt (les mange) tidsfeil spiller
ingen trille! Mell vil være på banen, hun vil jobbe på hinderene i en konkurranse,
hun vil være sammen med meg i den banen! En side av agilitablegøyer som noen av
oss ikke kan ta for gitt. Moss og Mell funket bra:) Nok en konkurransedag og sjelden
(aldri) har min lille tibbe løpt 3 fulle baner på en og samme dag:)
Hvorfor går det så galt med de to store og bra med Mell? Dette er temaet jeg har fundert
mere og mere over etterhvert som Mell har begynt å "virke". Svaret er er ikke så veldig
vanskelig og det er noe jeg kjenner på hver konkurranse innerst inne, men jeg har ikke helt
villet innrønmme det for meg selv... Forventninger er det som ødelegger. Mine forventninger
innerst inne. Til Mell stiller jeg ingen forventninger. Med henne klarer jeg å nullstille meg
selv.
Det er målet som skal jobbes mot med Biko og Maffe fremover på meg! Ingen forventninger til hverken Biko eller Maffe av meg!
Mell i farten i Arendal, knipset av
Våknet opp til en fantastisk morgen kl 0515 og burde allerede da forstått at
solkrem var påkrevet;) Den gang ei;)
Det var ikke bare solkrem som manglet i bagasjen denne gangen.
Mat, drikke, egnet tøy til agility... Redningen på matsiden ble On the Run på Borre.
De kan anbefales på det varmeste. Kjempegodt:)
Inger Helene og Carlos var klare til avreise kl 0625 som avtalt. Morgenen med alt som
var dårlig planlagt ble fort glemt. Når Carlos oppdaget bilen som kom kjørende ble han så
veldig glad:) Morsomt å se at han satt helt rolig og "ante" ingenting og plutselig var det fullt
liv i den lille kroppen som trakk så veldig i båndet mot bilen når han oppdaget bilen min
som nærmet seg:) Ingen tvil om at agilityabligøyer er fristende for for noen og enhver;)
Målet for meg fremover er å få til færre håpløse løp (konstatert i forrige blogginnlegg)!
Hvorfor blir det da motsatt resultat? Det føles ihvertfall håpløst ut når man tar en
totalvurdering av dagn for Biko og Maffe selv om man har ting som er positive...
Biko gikk agilityløpet sitt kjempegodt helt til halveis. Usikker som han er i ringen når
han oppdager tilskuere og må vende mot dem så mister jeg han og vi disker. I hoppløpet ble
det en kjempefin start på både Biko og Maffe men jeg "svikter" ved slalomen på begge to!
Maffe sitt ag løp var flotters frem til hun stuper av mønefeltet og rett inn i feil tunnellinngang (disk på hinder nr 7, ikke no`morro) :/ Lagløpet disket begge to. Helt åpenbart at jeg ikke var på riktig planet idag for å gå agility med disse to! Det positive: startene funker! stakkars hunder med den håpløse fører som ikke klarer å bevege seg sammen med hundene!
Mell derimot er en annen historie:) Vi begynner med agilityløpet hvor alt gikk så greit så greit
og jeg lot henne ta feil tunnelinngang. Det ble en avgjørelse der og da på at hun virket kjempefornøyd og hadde funnet flyten så jeg valgte å la henne ha fremdriften og ikke stoppe den gode følelsen ved å "stoppe" trekke vekk og så jobbe fart igjen. I mitt hode virket det utmerket og Mell fullførte hele banen med noen få avvik fra riktig rekkefølge i siste halvdel;)
Resultatet var ei lita frøken som var hoppende glad etter målplassering:) Det var motivasjon
til neste løp i bøtter og spann;) Lagløpet var ikke perfekt men vi kommer oss igjennom
med kun 1,13 i tidsfeil (tror jeg det var). Lykken er en hund som vil løpe igjennom en hel
bane sammen med meg som fører:) Toppen av forfjamselse var også når jeg hadde en
jobbevillig tibbefrøken i hoppløpet:) Vegring i slalom og litt (les mange) tidsfeil spiller
ingen trille! Mell vil være på banen, hun vil jobbe på hinderene i en konkurranse,
hun vil være sammen med meg i den banen! En side av agilitablegøyer som noen av
oss ikke kan ta for gitt. Moss og Mell funket bra:) Nok en konkurransedag og sjelden
(aldri) har min lille tibbe løpt 3 fulle baner på en og samme dag:)
Hvorfor går det så galt med de to store og bra med Mell? Dette er temaet jeg har fundert
mere og mere over etterhvert som Mell har begynt å "virke". Svaret er er ikke så veldig
vanskelig og det er noe jeg kjenner på hver konkurranse innerst inne, men jeg har ikke helt
villet innrønmme det for meg selv... Forventninger er det som ødelegger. Mine forventninger
innerst inne. Til Mell stiller jeg ingen forventninger. Med henne klarer jeg å nullstille meg
selv.
Det er målet som skal jobbes mot med Biko og Maffe fremover på meg! Ingen forventninger til hverken Biko eller Maffe av meg!
Ingrid Kristine Medhammer
(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar