Bring it on, vi er klare for nye AgilityAbleGøyer!

Litt svett i topplokket etter 2 dager på grus i sol. Ett miljøskifte som kostet endel krefter av både tobente og firbente:) 


Dagen idag ble benyttet til en rolig morgen. Godt å vite at vi skulle trene ute og ikke i drivhuset. Det betyr at vi begynner senere på formiddagen enn feks kl 0800 som drivhustreningen innebærer. kl 1100 var første gruppe klar. Imens de begynte på treningen fikk jeg gått en helt ok tur med gjengen min:)

Ikke mere enn ok tur pga Melletrollet som var ett troll en periode... Måtte hente henne i en hage på Barkåker.. Slik går det når hun BARE MÅtte sjekke uteplassen til barnehagen i skogen og jeg ble sint... Beskjeden var klar med ett iltert blikk når jeg hadde innhentet henne første gangen, som sa: Jeg vet du er sint, slutt med det for det akter jeg ikke å tolerere...Så pitlet hun oppover skogsveien og forsvant... De to store ble bundet fast i ett varselstativ og letingen begynte, på Barkåker:/ Heldigvis, første mannen jeg spurte, som var ute i en hage hadde sett det lille trollet for hun var i hagen hans... Godt for meg at jeg hadde jeg roet meg ned. Det lille trollet var blitt Mell igjen, og kom gladelig når jeg ropte på henne:)

Istedenfor å reise hjem etter tur ble jeg sittende og se på treningsgruppe 1 sin trening. Veldig trivelig å se på andre trene og skravle litt i tillegg:) Høydepunktet var dog en ekstremvariant av "hilsepådeg a la Jakko" Han overfalt meg i stolen, jeg ble rundslikket og han måtte bitenappe meg i øreflippene:) Må si jeg ble rimelig overrasket;) Kunne ikke annet enn å flire av hele Jakko:)

Heidi hadde med no` godt på lur idag også;) Jeg fikk en bit (og det holder med en bit) av Heidis fantastiske sjokoladekake:) Cupcakes`n hennes er fantastiske, og sjokoladekaken er på samme skala, yummi:) Nedenfor ser dere den lydhøre 1.gruppen og Peter:)

 

Idag var Ann Karin og Puma på plass så Maffe fikk all min treningsfokus. Det var noen flotte økter vi hadde på banen idag:) Jeg jobber fortsatt med alt det jeg skal jobbe med men Maffe takler mere og mere uten å bli usikker. Største utfordringen jeg tidligere kunne gi henne er å plukke frem en A+++ leke. Igår fant hun den frem selv, midtveis i treningen i stolen. Idag valgte jeg å starte med den. Dvs jeg legger den etter siste hinder i kombinasjonen. Vi trøbler noe underveis for det er ikke mye som skal til før jeg henter frem stresset mitt:/ MEN selv med A+++ leken på plass så gir Maffe mye mere fokus i banen og har tydeligvis forstått at det skal presteres før den kan hentes, på en god måte.

Vi går så mye mere agility enn tidligere på slike treningshelger. Jeg skrev endel (muligens mye) om akkurat det i bloggen igår så det trengs nok ikke å repeteres;) Engasjementet er på topp og det ble kanskje litt for mye engasjement... Avsluttet med å velge feil løsning i siste kombinasjonen. Fortvilelsen min var genuin, men overdreven -jeg ble helt knust. Jeg ønsket så veldig å avslutte positivt men da ender det jo selvfølgelig med nedtur. I ettertid kan jeg godt se at reaksjonen min var overdreven og ikke passende for det var ikke så ille... Trøsten for Maffe (inkl resten av gjengen) ble en luftetur med ballkastearm på Oseberghaugen:)

Nå gleder jeg meg til en ny uke med masse mere agilityabligøyer som kuliminerer i Høsthelg-en agilitykonkurranse arrangert av Thk:) Bring it on, vi er klare som egg:)

Åh som man kan trøbble når man ikke klarer å ha det gøy!

Puh, dag en av helgens agilityablegøyer er over! Peter Holmberg er igjen på farten og jeg skal sånn egentlig ha det gøy på trening. Agilityablegøyer er til tider ikke bare ablegøyer, kan faktisk være fryktelig frustrerende til tider:/ Inntil det øyeblikket hvor man senker skuldrene og "gir litt f" da går det som en lek igjen:) Agilityablegøyer lenge leve:) 

Meeen det var ikke akkurat det jeg følte til tider idag. Hvorfor skal det være så vanskelig å senke skuldrene å ha det GØY? Det er jo derfor jeg trener agility! Fikk en god leksjon i nettopp det idag at å senke skuldrene gir det resultatet som jeg jobber for:at jeg og Maffe gjør det vi skal gjøre -å jobbe oss igjennom kombinasjonen.

Mell skulle også i aksjon idag. Hun var stand in for Puma, og da ble det en utfordring jeg ikke taklet. Mell gikk til godkjent og mere til, ikke tenk på det:)

(Litt bakgrunnsinfo: Jeg har erfart i konkurransesammenheng nå at jeg ikke fikser å briefe samme bane for Mell og Maffe. Mell har alltid gått først av de to så da blir det til at jeg briefer for henne, men da klarer jeg ikke å omstille meg til å gå med Maffe etterpå).

Jeg merket det ikke selv sånn umiddelbart men det vistes ganske fort at jeg stresset. Ikke hadde jeg klart å omstille meg og det ble rotete veldig fort. Så dette ble gjennomgangstemaet på treningen for min del. Skjerpe meg å fokusere på Maffe når hun skulle utpå banen etter Mell. Det gikk seg til, men  dette må jeg fokusere mere på!

Maffe var ellers strålende til tider:) Fullfører slalom på avstandshandling, perfekte felt, gode slalominnganger fra en uvant vinkel, satt fint på starten...m.m

Noen nykker har fortsatt frk BC i hodet sitt spesielt når hun blir stresset fordi jeg er stresset. I tillegg har hun en eller to nykker som hun finner å ta frem når jeg gjør en helt ok jobb som handler, forvirret? Fortvil ikke, det er jeg og;)

En ekstra utfordring ble det på slutten av treningsøkten når Maffe fant favoritt badeleken fra ifjor, hamburgerpipen... Jeg litt sliten + Maffe ekstra giret = tålmodighetsprøve
Det ble en solid jobbeslitsomøkt på siste runde men vi tråklet oss igjennom det også, puh:)

Sitter igjen med mange postive inntrykk fra treningen og kjenner at det skal bli godt å sove litt før vi entrer agilitybanen igjen imorgen.

Imorgen skal Mell hvile, Maffe skal jobbe og Biko skal nok snuse seg litt igjennom plassen. Han er jo blitt 5 år og stooor gutt, tenk.

Så mye hadde skjedd på veien inn til skogen idag at han skulle slettes ikke være med Maffe på en løpetur. Det måtte snuuuuses!

Voss, en happening bestående av agilityablegøyer....

Vi satte avgårde fredag noe over 12. Jeg hadde meldt på meg og bikkjer i Voss til alles forskrekkelse, siden det var konkurranse i Drammen også denne helgen.


Kjøringen gikk veldig greit. Underveis måtte jeg faktisk gå til innkjøp av årets første solbriller.
Jeg valgte å kjøre Hemsedal etter å ha spurt om råd på FB. Ikke ett vanskelig valg etter årstiden egentlig, men greit å dobbeltsjekke:) Ble litt grumsete på vestsiden men ikke no`problem med kjøringen der heller.

Når vi kom frem så bli det litt frem og tilbake med overnattingen. Jeg endte på Voss Camping i sentrum av Voss. Litt skeptisk ble jeg med en fuglegjeng som bråkte ganske så mye når vi kom dit. Heldigvis forsvant de innen det var på tide å sove;)

Peter ville sitte på med meg til hallen lørdagsmorgen så vi ble enige om å reise kl 0745. Viktig å være ute i god tid, det er en selvfølge. Litt merkelig var det dog å sitte på utsiden av hallen og ikke en gang arrangøren var på plass. Lese PM pånytt nei det tenkte jeg ikke på. Viste seg at konkurransestart var kl 10 på lørdag ikke kl 9 :) Kunne jo vært ok å sove en time til egentlig når jeg tenkte meg om men tiden før konkurransestart går uansett fort nok så det var ikke no`problem å ha litt ekstra god tid...

Konkurranseformen er varierende det er sikkert og visst. Treningene mine er jo også varierende så hva annet kan man forvente? Agilityløpet til Biko, Maffe og Mell snakker vi ikke om. Hoppløpene derimot er noe å snakke om:) Biko først ut. Vi klarte en feilfrirunde som ble belønnet med en 1.plass, hurra:)


http://youtu.be/Cu9HipV-rhM

Maffe gikk ett flott hoppløp! Desverre så blir jeg litt for passiv på slutten og det blir ett riv. Uansett er jeg strålende fornøyd med oss begge:)

http://youtu.be/VokuqMUNXlA

På CA (Camp Voss) så legger vi oss ca kl 22 på kvelden, tidlig syns du? Ja det skal jeg være enig men fredagskvelden tok kjøringen all energi og lørdagen ble det tidlig opp og noen agilityløp som tok kreftene ;) Stor seng og ett stille Voss ga god nattesøvn:)

Søndagen kom og gikk. Denne dagen møtte vi opp til akkurat passe tid før konkurransen iht PM. En drøy time ga tid for en ok rusletur med hunder og passe tid med å pusle med forberedelser (les skravling og sånt). Veldig hyggelig på Voss, altså:)

Igjen så kan vi glemme agilityløpet til Biko. Etter en "peptalk" (les skjennepreken) av Morten så var det en betydelig skjerpet Birgitte som gikk på banen med Maffe! Ag løpet til Maffe er ikke på film. Det ble kun 1 vegring, min feil. Jeg roter det litt til fordi jeg ikke helt klarer å skille på hunden jeg har med på banen og de 2 andre som sitter i bilen... Alle 3 felthinderene gikk som en drøm:) Ett supert løp av Maffe! Igjen skjerpet jeg meg på hoppløpet til Biko. Det ga igjen ett feilfritt løp:) Forøvrig napp nr 3 i hopp. Vips så er Mell, Maffe og Biko samlet i 2`rn i hoppklassen:)

http://youtu.be/6pTcE_AUS7s

Mell, eller Melletrollet debutert i klasse 3 i agility idag. Det ble en disk, noe bra mest dårlig... Det er åpenbart at slik vil det fortsette til jeg finner nøkkelen (om jeg finner den i det hele tatt) som trengs for å få henne til å prestere jevnere, Det er det som er så spennende å fortsette å trene/konkurrere med den lille sorte. Får vi det til så blir det ikke så allerverst:) Jeg liker å være litt optimist med tanke på dette for noe skal den lille frøkna jobbe med. Min hobby er agility, og da er også hennes hobby agility;)

Noen timer senere så er vi i Tønsberg igjen, Middagsstopp på Hemsedal inkludert lufting av hunder ga energi til å kjøre strake vegen hematt. Akkurat nå skal stresses jobbes ned slik at man sove litt;)

Agilityablegøyer lenge leve:)

Vi har hatt treningshelg, kanskje ingen overraskelse;)

Peter Holmberg har vært på besøk, det fyller alltid opp motivsjonssekken for agilitylivet:)

Denne helgen var det Maffe sin tur til å være den "utvalgte" av flokken. Ikke lett å prioritere en av de 3 som jeg har i flokken men slik ble det.

Behagelig å ha en instruktør som etterhvert kjenner hundene våre og oss som førere, godt. Vi får våre utfordringer og temaene varierer noe fra gang til gang men alikevel er det en rød tråd i gjennomføringen fra helg til helg.

Kombinasjonene i helgen var klasse 2 relaterte. Utrolig hvor mange kombinasjoner man kan klare å få utav ett gjennomtenkt oppsett. Jeg er imponert!

Ved siden av Peters utfordringer på banen så var det "enkle" ting jeg skulle jobbe med ved hjelp av kombinasjonene. Feltproblematikken til meg og Maffe føles litt håpløst. Jeg vil at vi gjennomfører to på/to av, noe vi har trent iherdig på og det har gått veldig bra. MEN selvfølgelig er det et men involvert... Det begynner å smuldre opp. Maffe går felt som bare det (stige og møne) helt ned, men hun går gjerne en halvmeter fra feltet og med alle 4 poter på bakken og da snur hun seg mot meg med hele seg. Dette fører til at når jeg kommer hesblesende på etterskudd så har jeg ikke kontrollen og får heller ingen god fortsettelse i banen. Jeg må/vil ha 2 på /2 av... På lørdag gikk det seg til med mønet og vippa (som hun flyr av når det blir mye stress). På stigen vistes det ingen endring. Jeg ble rett og slett lettere irritert etterhvert. Noe jeg ikke egentlig merket før Maffe nektet å gå på stigen. Valgte tunnellen gang på gang. Etter en timeout på meg og henne så løste vi opp i den biten, men hun stoppet fortsatt ikke på stigefeltet. Alt annet gikk stort sett kjempebra. Gikk det galt så var det bare småjusteringer til før jeg hadde taket på kombinasjonene. På søndagen hadde vi ett lite gjennombrudd med stigen:) To på/to av funket igjen og det manglet ikke på belønning;) Det skal selvfølgelig trenes mere! Dette lille gjennonmbrudet gir sårt tiltrengt næring til følelsen at det ikke er håpløst:)

Min tur snart nå, eller?

Avslutnignsvis så møtte jeg litt veggen. Mentalt utladet og sliten etter 2 intense agilityøkter ble den siste utfordringen fra instruktøren for mye. Etter 2 forsøk på en løsning med kun 1 bakombytte måtte jeg bare be veldig pent om å få løse det på den måten som jeg så som eneste løsningen, som besto av 2 framforbytter. Det fungerte utmerket. Så vi får heller trene på instruktørens utfordring når jeg ikke er helt tom i hodet og utslitt:)

Etter helgen er jeg mektig imponert over mine treningskollegaer som gikk utpå og presterte gang på gang på gang begge dager:) Jeg vet de er gode, men denne helgen var de rett og slett råe utpå banen!

Agilityablegøyer lenge leve:)

BE BRAVE eller bare tullete?

Jeg har tatt en beslutning som gjelder Mell og agility.
Den går imot det jeg tidligere har besluttet men den som intet våger osv....

Mell har nå nok napp i agility klasse 2 til å rykke opp til klasse 3. Å rykke opp i klasse 3 med Mell var det jeg ikke skulle gjøre før fremgangen i slalomen var betraktelig bedre, dersom/om jeg noen gang skulle rykke opp.

Uansett, det er en fremgang å spore på Mell. Det er leeeenge siden jeg har vært i kl 3.
Det må da være 4 år siden denne våren som Cita og jeg avsluttet agilitykarrieren i Stavanger. Målet med å rykke opp med Mell? Det er rett og slett at jeg vil ut å briefe kl 3. Se hvordan jeg funker i den type konkurransebaner igjen. Mell har ingen ambisjoner, annet enn at hun syns det etterhvert er morro med agility:) Jeg har heller ingen ambisjoner for meg og henne individuelt enn å ha det gøy! Det kan jammen meg være vanskelig nok;) Fikser ikke jeg kl 3 så har jeg ingen problemer med å være i hopp 2 og ikke delta i agility individuelt. Så lenge vi får gå lag, går vi alltids en agilitybane pr konkurranse.

Lagdrømmen, det å delta på lag for Tønsberg hk i ett NM er det store håret målet for meg på Mell sine vegne. Alt annet blir å utfordre meg selv for å kunne klare å komme dit.