Spor for dummies, del 2

Sukses har man alltid lyst til å gjenoppleve ganske så fort.
En etablert sannhet, tja det syns nå jeg.


Ett nytt fiskekakespor gå`s opp og denne gangen ligger det en hel
fiskekake i enden. Optimismen råder og Bikogutten skal få prøve seg.

Han må jammen meg plukke sporstarten selv han også
(ref: Spor for dummies, del 1). Det var disse trærne som
ikke så så like ut, men som plutselig var veldig like og jeg surret det til med
sporstarten...


Spiller ingen trille, for jeg er full av pågangsmot og satser friskt
som fører. Idet Biko finner sporet og setter igang syns jeg det var noe som
manglet men distre som bare jeg kan være forsvinner den litt rare følelsen om
at noe er litt feil. Gleden er nemelig veldig stor når han finner første godbiten:) 
Det er når vi skal videre i sporet jeg plutselig innser hva jeg synes var merkelig....

JA jeg er distre. Veldig distre, det vet jeg av erfaring. Nok en gang ble det
bevist ettertrykkelig. Det som manglet var en sporline... Irriterende flaut, men
ingen tilskuere så vi kjører på med båndet. Biko jobber seg igjennom.

Motivasjonen er større enn jeg har sett på tidligere sporforsøk så på tross av
utstyrsmangel fullfører vi søket. Vi havner litt feil ift sluttpunkt men flinkeste
gutten finner belønningen sin alikevel uten støtte av meg:) 
(skulle vel nesten bare mangle, det oser jo lang vei når det er fiskekaker i nærheten;)

Yepp vi skal gjøre dette igjen med korrekt utstyr;) Ble ikke store avstanden
imellom oss med bare vanlig bånd men det var kanske det som skulle til.
Kun en gang løftet han på beinet for å markere iløpet av sporet og det ble
korrigert, på en god måte siden jeg var tett på.

En liten kuriositet vi fant på rusleturen litt tidligere på kvelden igår, er det en sopp? ;)
Neida, det er en blinkeball vi mistet på tur tidlig sist vinter:)) Det var nr 2
som er funnet så da er det ryddet opp etter meg i skogen ihvertfall:)

Spor for dummies, del 1

MÅL:
1 stk tibbe SKAL gå spor!

Vi kjørte ett prøvesøk forrige torsdag, med godbiter. Konklusjon på dette var at
det burde utforskes mere. Intensiteten og viljen til å jobbe var der men kan det utvikles?
Taktikken er at fiskekake skalvære motiverende nok til frøkna som ikke er spesielt
interessert i spor. Nesen fungerer utmerket. Det er bevist x antall ganger tidligere....
Så akkurat i ettermiddag er min motivasjon for at denne hunden skal gå spor stor,
veldig stor!

FORARBEIDE:
Man tager ett stk fiskekake binder fast til den tråd/bånd/tau man finner.
I dette tilfelle gullfarvet innpakningsbånd, fjongt må det være;)
Deler opp fiskekaker i småbiter.

FREMGANGSMÅTE:
Reiser til ett egnet sporsted. Innlaget er rett borti gata nesten, så det sier seg selv
hvor vi velger å gå. Rusler en tur først med alle tre hundene. Setter hunder i bilen og
prosjektet kan påbegynnes.

Slepespor med fiskekake, ser ikke akkurat smartest ut vil jeg tippe men ingen
tilskuere i sikte så ingen bekymring for akkurat hvordan dette tar seg ut.
Jeg går opp sporet, legger igjen småbiter med fiskekake innimellom. Legger til en
vinkel og i enden ligger det en jackpot (selvf. en liten haug med fiskekakebiter).

GJENNOMFØRING:
Man henter ei tibbefrøken i bilen og utstyrer med sele og langline. Hun får lukte på
fiskekaken og vi beveger oss imot oppstarten for sporet. Ett lite problem oppstår.
Jeg har ikke markert starten av sporet og du verden som trær ser veldig like ut
(ingen stor overraskelse forøvrig men jeg er jo stadig vekk optimist og tror jeg skal huske)....

Jeg satser høyt og håper Mell finner sporstarten selv. Troen på fiskekakemotivasjon er
er stor fra førers side. Litt fomlete start MEN jammen meg funker det! Frøkna finner
sporet og jobber seg igjennom plukker godbiter og jobber som en sporhund:)
Litt vaklende innimellom men der hun hopper utav sporet hopper hun inn i sporet.
Klokkeren vinkel (såvidt jeg kan bedømme). Har en hund i line som jeg
faktisk kan jobbe litt med....artig, veldig artig:)  Jackpot`n som ligger og venter blir funnet
sporhunden er ustoppelig. Sporet mitt tilbake til bilen følges på en prikk og skuffelsen
over å bli satt i buret er påtagelig.

KONKLUSJON:
Det kan aldri gjøres  for "enkelt". Dette skal vi gjøre igjen og sporlengde skal økes!
Ved ferdiggått spor kan fiskekaken med det gyldne båndet faktisk funke som medalje:)
Gjenbruk, er ikke det en trend i tiden?;)

Bærplukker/-spiseren

Ikke lett å plukke blåbær sammen med Mell;)

http://youtu.be/_9V3xx85jbg

en helt ok ettermiddag til gards:)

Noen dager er bare....begge deler :)

Etter dagen igår som bestod av sol, sol og atter sol var det tøft å dra på jobb.
Det kjentes nesten som dagen derpå.... Rusten i halsen, litt kranglete kropp og trøttere tryne
er det vanskelig å finne;)  Det positive er at kl 1230 var jobben ferdig for idag og godværet
kunne nytes:)

Planen var ett par ærend i Horten. Først innom Toyota for å få tatt bilder slik at de kan gi
en pris på skade og avtale rep av bilen. Horten er større enn jeg ante. De har en egen
skadeavd. en annen plass så jeg kom på feil plass. Irritert jeg? JA, det kunne de vel sagt når
jeg ringte for å spørre om å få fikset bilen og jeg fikk beskjed om å komme innom først
for å ta bilder...

Nuvel, neste avtale var med Marianne, og den gledet jeg meg til. Marianne har utdannet seg i Rosenmetoden. Jeg har selv vært til 2 behandlinger hos Marianne og det kan anbefales på det

varmeste! Krevende på sitt vis men det virker. Mariannes hjemmeside finner du her:

 http://www.kreaktivhund.com

Denne gangen skulle hundene også få sin andre runde med Rosenmetoden. Mell styrtet bort
til Marianne når hun satte seg ned. Når Mell gjør noe må Biko følge sin læremester og gjøre
det samme. De kivet litt om oppmerksomheten men Mell var først. Tar ikke lange tiden å få
en reaksjon fra en hund så alle 3 fikk Mariannes oppmerksomhet iløpet av ca 20 min.
Maffe var ikke helt enkel, mye stress idag, men det kom en reaksjon.

Planen var å reise rett hjem men så valgte jeg å ringe Elisabeth. Tok ikke lang tid å
tilfeldigvis avtale en tur i "Elisabethskogen" siden jeg alikevel kjørte forbi og hun var
på vei ut på tur. Snakk om flaks:) Etter en superfin ettermiddag er det deilig å slappe litt av:)

Markjordbærplante allerede, blir det tidlig høst iår?

Moss, vårens vakreste agilityablegøyer

1. mai i Moss har sjelden eller sånn egentlig aldri vært bedre!
Våknet opp til en fantastisk morgen kl 0515 og burde allerede da forstått at
solkrem var påkrevet;) Den gang ei;)

Det var ikke bare solkrem som manglet i bagasjen denne gangen.
Mat, drikke, egnet tøy til agility... Redningen på matsiden ble On the Run på Borre.
De kan anbefales på det varmeste. Kjempegodt:)

Inger Helene og Carlos var klare til avreise kl 0625 som avtalt. Morgenen med alt som
var dårlig planlagt ble fort glemt. Når Carlos oppdaget bilen som kom kjørende ble han så
veldig glad:) Morsomt å se at han satt helt rolig og "ante" ingenting og plutselig var det fullt
liv i den lille kroppen som trakk så veldig i båndet mot bilen når han oppdaget bilen min
som nærmet seg:) Ingen tvil om at agilityabligøyer er fristende for for noen og enhver;)

Målet for meg fremover er å få til færre håpløse løp (konstatert i forrige blogginnlegg)!
Hvorfor blir det da motsatt resultat? Det føles ihvertfall håpløst ut når man tar en
totalvurdering av dagn for Biko og Maffe selv om man har ting som er positive...

Biko gikk agilityløpet sitt kjempegodt helt til halveis. Usikker som han er i ringen når
han oppdager tilskuere og må vende mot dem så mister jeg han og vi disker. I hoppløpet ble
det en kjempefin start på både Biko og Maffe men jeg "svikter" ved slalomen på begge to!
Maffe sitt ag løp var flotters frem til hun stuper av mønefeltet og rett inn i feil tunnellinngang (disk på hinder nr 7, ikke no`morro) :/ Lagløpet disket begge to. Helt åpenbart at jeg ikke var på riktig planet idag for å gå agility med disse to! Det positive: startene funker! stakkars hunder med den håpløse fører som ikke klarer å bevege seg sammen med hundene!

Mell derimot er en annen historie:) Vi begynner med agilityløpet hvor alt gikk så greit så greit
og jeg lot henne ta feil tunnelinngang. Det ble en avgjørelse der og da på at hun virket kjempefornøyd og hadde funnet flyten så jeg valgte å la henne ha fremdriften og ikke stoppe den gode følelsen ved å "stoppe" trekke vekk og så jobbe fart igjen. I mitt hode virket det utmerket og Mell fullførte hele banen med noen få avvik fra riktig rekkefølge i siste halvdel;)
Resultatet var ei lita frøken som var hoppende glad etter målplassering:) Det var motivasjon
til neste løp i bøtter og spann;) Lagløpet var ikke perfekt men vi kommer oss igjennom
med kun 1,13 i tidsfeil (tror jeg det var). Lykken er en hund som vil løpe igjennom en hel
bane sammen med meg som fører:) Toppen av forfjamselse var også når jeg hadde en
jobbevillig tibbefrøken i hoppløpet:) Vegring i slalom og litt (les mange) tidsfeil spiller
ingen trille! Mell vil være på banen, hun vil jobbe på hinderene i en konkurranse,
hun vil være sammen med meg i den banen! En side av agilitablegøyer som noen av
oss ikke kan ta for gitt. Moss og Mell funket bra:) Nok en konkurransedag og sjelden
(aldri) har min lille tibbe løpt 3 fulle baner på en og samme dag:)

Hvorfor går det så galt med de to store og bra med Mell? Dette er temaet jeg har fundert
mere og mere over etterhvert som Mell har begynt å "virke". Svaret er er ikke så veldig
vanskelig og det er noe jeg kjenner på hver konkurranse innerst inne, men jeg har ikke helt
villet innrønmme det for meg selv... Forventninger er det som ødelegger. Mine forventninger
innerst inne. Til Mell stiller jeg ingen forventninger. Med henne klarer jeg å nullstille meg
selv.

Det er målet som skal jobbes mot med Biko og Maffe fremover på meg! Ingen forventninger til hverken Biko eller Maffe av meg!

Mell i farten i Arendal, knipset av

Ingrid Kristine Medhammer

(

Vårsprætt`n og Arendal

Tja, Vårsprætt`n kom og gikk. En gang skal jeg vel lære at jeg ikke burde konkurrere når THK arrangerer konkurranse, mere er det vel ikke å si om den saken.
Arendal derimot, det ble en helg til å minnes:)

Jeg hentet Inger Helene og Carlos på Skoppum kl 5 på fredagen. Vi skravlet oss nedover til
Arendal:) Litt spent var jeg på disse to hannhundene våre, men de har vært på tur
sammen før. Ikke no problem:) Brakkelivet fungerte så fint som bare det:)

Inger Helene og Carlos hadde en superhelg:) 2 napp hentet de med seg hjem og jeg gratulerer med opprykk:)

Hvordan gikk det med meg og gjengen?

Mell: Hopp 2 liten, 0f 3dje plass. Første løpet vi noen gang har gått feilfritt i hopp, juhu:)
Lagrunden ble feilfri. To feilfrie løp på en dag av den lille sorte er nesten ikke til å tro:)
        
Biko: Går bedre og bedre, men jeg roter det til:/ Søndag kom lyspunktet vi trengte;) Feilfri 
agilityrunde i kl 1 stor! Nå har vi 2 napp og jeg venter spent på starten vår i Moss 1. mai:)

Maffe: Totalt sett så er vi inne på ett riktig spor. Pr idag så er jeg kjempefornøyd om vi
ender opp med 5 eller 10 feil. Det er flere ting som er blitt mye, mye bedre og nå
gjenstår det å få helheten i jobbingen min til å få oss igjennom med 0f. Klarer ikke
jeg å heve meg som handler kommer jeg ikke til å få Maffe igjennom med 0f! Det er
ihvertfall konklusjonen min etter Arendal (enda mere enn tidligere). Agilityløpet på
lørdagen viste det veldig tydelig. Planen var klar, jeg hadde forutsett hva som var
påkrevd av meg på slutten av løpet. Alikevel faller jeg tilbake til gamle synder
(mister hodet) og det resulterte i en ekstremt klønete vegring på siste hinder. Maffe
jobber veldig godt helgen igjennom. Det er meg som handler som påfører det som
kommer av vegringer og evt riv.... Jeg som ikke fullfører bevegelser, jeg som stresser,
jeg som...osv.

Totalt sett så viser jo fremgangen til alle 3 at vi er på vei til noe enda bedre på agilitybanen.
Med enda bedre mener jeg flere stabile løp. Om det er 5 eller 10 f eller hårfine disker så føles
det bedre på banen. Målet er minimere antall løp som er totalt håpløse, for alle 3 firbente:)