Sukses har man alltid lyst til å gjenoppleve ganske så fort.
En etablert sannhet, tja det syns nå jeg.
Ett nytt fiskekakespor gå`s opp og denne gangen ligger det en hel
fiskekake i enden. Optimismen råder og Bikogutten skal få prøve seg.
Han må jammen meg plukke sporstarten selv han også
(ref: Spor for dummies, del 1). Det var disse trærne som
ikke så så like ut, men som plutselig var veldig like og jeg surret det til med
sporstarten...
Spiller ingen trille, for jeg er full av pågangsmot og satser friskt
som fører. Idet Biko finner sporet og setter igang syns jeg det var noe som
manglet men distre som bare jeg kan være forsvinner den litt rare følelsen om
at noe er litt feil. Gleden er nemelig veldig stor når han finner første godbiten:)
Det er når vi skal videre i sporet jeg plutselig innser hva jeg synes var merkelig....
JA jeg er distre. Veldig distre, det vet jeg av erfaring. Nok en gang ble det
bevist ettertrykkelig. Det som manglet var en sporline... Irriterende flaut, men
ingen tilskuere så vi kjører på med båndet. Biko jobber seg igjennom.
Motivasjonen er større enn jeg har sett på tidligere sporforsøk så på tross av
utstyrsmangel fullfører vi søket. Vi havner litt feil ift sluttpunkt men flinkeste
gutten finner belønningen sin alikevel uten støtte av meg:)
(skulle vel nesten bare mangle, det oser jo lang vei når det er fiskekaker i nærheten;)
Yepp vi skal gjøre dette igjen med korrekt utstyr;) Ble ikke store avstanden
imellom oss med bare vanlig bånd men det var kanske det som skulle til.
Kun en gang løftet han på beinet for å markere iløpet av sporet og det ble
korrigert, på en god måte siden jeg var tett på.
En liten kuriositet vi fant på rusleturen litt tidligere på kvelden igår, er det en sopp? ;)
Neida, det er en blinkeball vi mistet på tur tidlig sist vinter:)) Det var nr 2
som er funnet så da er det ryddet opp etter meg i skogen ihvertfall:)
En etablert sannhet, tja det syns nå jeg.
Ett nytt fiskekakespor gå`s opp og denne gangen ligger det en hel
fiskekake i enden. Optimismen råder og Bikogutten skal få prøve seg.
Han må jammen meg plukke sporstarten selv han også
(ref: Spor for dummies, del 1). Det var disse trærne som
ikke så så like ut, men som plutselig var veldig like og jeg surret det til med
sporstarten...
Spiller ingen trille, for jeg er full av pågangsmot og satser friskt
som fører. Idet Biko finner sporet og setter igang syns jeg det var noe som
manglet men distre som bare jeg kan være forsvinner den litt rare følelsen om
at noe er litt feil. Gleden er nemelig veldig stor når han finner første godbiten:)
Det er når vi skal videre i sporet jeg plutselig innser hva jeg synes var merkelig....
JA jeg er distre. Veldig distre, det vet jeg av erfaring. Nok en gang ble det
bevist ettertrykkelig. Det som manglet var en sporline... Irriterende flaut, men
ingen tilskuere så vi kjører på med båndet. Biko jobber seg igjennom.
Motivasjonen er større enn jeg har sett på tidligere sporforsøk så på tross av
utstyrsmangel fullfører vi søket. Vi havner litt feil ift sluttpunkt men flinkeste
gutten finner belønningen sin alikevel uten støtte av meg:)
(skulle vel nesten bare mangle, det oser jo lang vei når det er fiskekaker i nærheten;)
Yepp vi skal gjøre dette igjen med korrekt utstyr;) Ble ikke store avstanden
imellom oss med bare vanlig bånd men det var kanske det som skulle til.
Kun en gang løftet han på beinet for å markere iløpet av sporet og det ble
korrigert, på en god måte siden jeg var tett på.
En liten kuriositet vi fant på rusleturen litt tidligere på kvelden igår, er det en sopp? ;)
Neida, det er en blinkeball vi mistet på tur tidlig sist vinter:)) Det var nr 2
som er funnet så da er det ryddet opp etter meg i skogen ihvertfall:)
