I vinter har det vært mange agilityablegøyer:) Treningshelger (mistet litt tellinga men tror det ble 3) med Peter Holmberg og en helg med Lars Bang (jeg rakk 1 dag ettersom jeg rotet det til med planleggingen). I mars skal vi ha 2 til med Peter og atter besøk av Lee Gibson.
Maffe har alltid hatt fortrinsrett på disse treningene. Mell har ikke hatt utholdenheten som trengs og jeg har ment at det hun trenger av trening klarer jeg å fikse (dvs trening med minimal varighet, det har jeg sverget til de 2 siste årene). Skal innrømme at jeg ble superstresset da Maffe fikk seg en smell og haltet på første økten (1.helgen i desember). Det ble med det for henne. Stor var min frustrasjon da Mell var den hunden jeg hadde tilgjengelig.
I begynnelsen gikk det som det måtte. Hun ville ikke være i nærheten av meg (superstresset som jeg var). Jeg klarte å omstille meg og hvilken helg vi hadde:) Jeg smiler fortsatt når jeg tenker tilbake på de treningsrundene jeg og den lille sorte hadde. Bildebevis denne gangen er av en absolutt supertrøtt liten tibbe;)
Den helgen fikk hun for første gang kallenavnet: SuperMell:) En helg fyllt av veldig mye ulike varianter av super...
I februar lot jeg det står til. Biko fikk 1.prioritert på Peterhelgen. Det er stor pågang på disse helgene så denne gangen skulle jeg bare delta med 1 hund. Uken i forkant tvinnet jeg tommeltotter og ville egentlig ombestemme meg, men jeg klarte å stå på avgjørelsen. Ingen vei utenom når alle på gruppa passet så fint sammen nivåmessig. Biko skulle fortsatt være den utvalgte.
Biko svarte med å fungere aldeles utmerket begge dager. Godgutten jobbet og jobbet-agilitylivet på sitt beste:) Har ett par blinkskudd som bevis fra Marit Sørum. Han fungerte også godt på en treningshelg i desember så utviklingen fra september har vært formidabel! (noe med alderen å gjøre?- ja det er vel udiskutabelt:)
Maffe har alltid hatt fortrinsrett på disse treningene. Mell har ikke hatt utholdenheten som trengs og jeg har ment at det hun trenger av trening klarer jeg å fikse (dvs trening med minimal varighet, det har jeg sverget til de 2 siste årene). Skal innrømme at jeg ble superstresset da Maffe fikk seg en smell og haltet på første økten (1.helgen i desember). Det ble med det for henne. Stor var min frustrasjon da Mell var den hunden jeg hadde tilgjengelig.
I begynnelsen gikk det som det måtte. Hun ville ikke være i nærheten av meg (superstresset som jeg var). Jeg klarte å omstille meg og hvilken helg vi hadde:) Jeg smiler fortsatt når jeg tenker tilbake på de treningsrundene jeg og den lille sorte hadde. Bildebevis denne gangen er av en absolutt supertrøtt liten tibbe;)
Den helgen fikk hun for første gang kallenavnet: SuperMell:) En helg fyllt av veldig mye ulike varianter av super...
Biko svarte med å fungere aldeles utmerket begge dager. Godgutten jobbet og jobbet-agilitylivet på sitt beste:) Har ett par blinkskudd som bevis fra Marit Sørum. Han fungerte også godt på en treningshelg i desember så utviklingen fra september har vært formidabel! (noe med alderen å gjøre?- ja det er vel udiskutabelt:)
